Byggestiler gjennom tidene

Beskrivelse av de ulike stilarter innen boligbygging fra 1840 og fram til 1900-tallet. Det er interessant å følge de ulike retningene, og det blir spennende å se hvordan byggestilen blir etter hvert som vi tar i bruk både nye materialer og farger.

Sveitserstil : 1840 – 1920
Hus fra perioden kaltes “snekkergleden” med sine “blondeutskjæringer”. Hovedtrekket var at bygningskontrustruksjonene ble synlige på en helt ny måte. Fargene var tredelt, én farge på huskroppen og to kontrast-farger på listverk og synlige bjelker. Varme farger; kremgult/okerbrunt, hvitt/oker og hvit/oliven. Fargesettingen var ment å understreke forskjellen mellom det som ble oppfattet som den “passive” delen av arkitekturen, panelet, og de “aktive” delene, feks stolper, etasje- skillere og laftekasser. Vinduene ble som regel malt mørke, med umbrafarger eller grønn jord.

Fra ca. 1875 kom det i bruk andre panelfarger. De vanligste var kjølig mellom-grønn, men også blek fiolett og blek blå ble benyttet. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Hvit eller brukket hvitt dominerte stadig mer som panelfarge og en kan si at Sørlandet ble hvitt i denne perioden. Nye kontrast-farger var rød og grågrønn.

Dragestilen : 1860 – 1910
Løsrivelsen fra Sverige og kongens ankomst i 1905 styrket nasjonalfølelsen og hadde sterk innvirkning på både arkitektur og fargebruk. Det utviklet seg to stilarter innenfor nasjonalromantikk/ dragestil. Den ene tok utgangspunkt i det “urnorske”. Deler av, eller hele veggflater ble stående upanelt med synlig lafteplank eller tømmer. Med nytt formspråket kom nye farger og metoder for overflatebehandling. Ved hjelp av mørke farger skulle husene se ut som om de var meget gamle. Husene ble derfor tjæret med tretjære eller oljet. Vanligvis ble hele huset behandlet ensartet, men det var ikke uvanlig at oljen eller tretjæren ble pigmentert slik at bygningselementene kunne skilles fra hverandre.

Den andre stilretningen tok utgangspunkt i de trasjonelle sveitserstilfargene, og utviklet disse videre for å tilpasse de til det “norske”. Rødt, hvitt og blått i kombinasjon ble brukt. Rødt panel var det dominerende i denne varianten. Elementer fra folke-drakter, funn fra folkevandringstid og vikingtid ble benyttet i ornamenteringen av husene. Den ble fargesatt i skarpe kontrast farger til huset forøvrig. Det var ikke uvanlig at disse overdådige nasjonalromantiske husene hadde seks – syv forskjellige farger på eksteriøret.

Jugend : 1890 – 1920
Ved århundreskiftet kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. Dette resulterte bl.a. i et helt nytt forhold mellom arkitektur og farger. Fargesettingen ble forenklet, og når kontrastfarger ble brukt, var ikke lenger kontrastene så store.

I denne stilepoken fikk man igjen de ensfargede husene. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarger, var det som regel innbyrdes kombinasjoner av de ovenevnte fargene. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med egen farge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet. Stilen finner vi i nye industrisamfunn som Rjukan, Notodden o.s.v.

Funksjonalismen : (Funkis) 1925 – 1940
Igjen kom et kraftig brudd med fortiden, både i arkitektur og fargebruk. Over hele landet dukket det opp hus som i ettertiden ble kalt “trefunkis”. Husene hadde gjerne kvadratisk grunnflate, i en eller to etasjer med pyramidetak. Lave “bungalower” og toetasjes hus med sal- eller pulttak var også vanlig.

Fargene i perioden er vanskelige å samle under én felles betegnelse. Det vi i dag kaller “gusjegrønt” og “gusjebrunt” og grålige, altså dempede og urene farger var vanlige hovedfarger Dette ble satt sammen med sort, hvitt, blekblått, engelsrødt og skarpgrønt på listverk, dører og vinduer. Hus i to etasjer ble ofte delt i to farger horisontalt. Gul oker førsteetasje og engelsrød annenetasje var vanlig, eller kombinasjoner som sitrongul førsteetasje og himmelblå annenetasje. Fargerne på vinduer, dører, gerikter, o.s.v. ble da brukt omvendt på de to etasjene.

Gjenreisingsperioden : etterkrigstid 1945 – 1955
“Slipp fargene løs, det er fred” kan stå som motto. Fargene var klare og fargesterke. Signalrødt, gressgrønn, sterk gul osv. Fargekombinasjoner som vi oppfattet som tradisjonelle ble foretrukket, men fargene var som regel kraftigere enn de fargene man ønsket å etterligne. Hovedfargene ble supplert med hvite vinduer og trehvite lakkerte dører. Hvitt og gråhvitt panel var også brukt. Vinduene ble da malt mellomblå, gul oker, engelskrøde eller grågrønne. Fargebruken i Nord-Norge ser generelt ut til å ha vært kraftigere enn i Sør-Norge.

Naturfargeperioden: 1960 – 1970
Sterkere utnyttelse av arealer ga stor byggtetthet. Det var viktig at den ene fargen ikke slo den andre i hjel. Malingfabrikkene sammen med farge-handlerne tok ansvar for fargemiljøet rundt oss. Vi fikk “fargepoliti”. Farger som ble godkjent som gode utefarger, ble merket med “ikonene” hare og måke, d.v.s. hare for innlandsområder og måke ved kysten. Fargene fikk naturnavn som Mose, Villvin, Tyri og Staverngul. Rundt 1960 ble beisen introdusert, og fortrengte en periode fremover malingen som overflatebehandling.

Den “brune” perioden : 1970 – 1978
En ny nasjonalromantisk strømning sprede seg utover landet. Husene skulle se ut som om de var tjæret. Brunsort, tjærebrun o.s.v. dominerte fargelandskapet. Hele boligfelt ble behandlet i brunnyanser, og nåde den som valgte hvitt mellom alt det brune. Fortsatt var det mye beis som ble benyttet som utendørs behandling.

Den “Demihvite perioden” : 1979 – 1990
Som en reaksjon på alt det brune, trengte det seg på et ønske om lysere farger. Etter flere behandlinger med mørk brun beis fremsto mange hus etter hvert som nesten svarte i fargen. Lansering av dekkbeis på midten av 70-tallet, gjorde det mulig å skifte til lysere farger. Det kom farger som Demihvit, Lys Antikk og i kjølvannet fulgte Slottsrosa, Alabast, o.s.v.

Perioden 1990 –
Pendelen svinger igjen mot mer fargesterke kulører. Ulike nyanser av gule, røde og grønne farger er i skuddet. Staverngul, Sommergul, Rørosrød, Grønn Umbra for å nevne noen. Kanskje går vi mot en ny naturfargeperiode?

Kilde: Jotun eksteriør